Valper etter fødsel
Nyfødte valper er blinde, døve og hjelpeløse. Vesentlige deler av hjernen til valpen er inaktiv de første ti dagene. Øynene er lukket og ørekanalen er tett. Aktiviteten dreier seg i begynnelsen om å spise og sove. En frisk valp ligger imidlertid aldri helt stille, selv i dyp søvn rykker det stadig i kroppen.
Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt valp. Anbefalt temperatur i valperommet er 20- 22 grader. Blir det varmere vil tispa stadig forlate valpene fordi hun synes det er for varmt. Små hunderaser kan ha det noen grader varmere. Det er viktig at underlaget alltid er tørt. Den lille valpen flytter seg fra eller til en varmekilde etter som den er for varm eller for kald. Dersom valpene klumper seg sammen kan det være et tegn på at det er for kaldt i rommet. Valpen er avhengig av stimulering fra tispa for å tisse og ha avføring den første uka. Den er imidlertid god til å søke etter mat og smakssansen er trolig godt utviklet.
Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige.
Når valpene er 2- 3 uker gamle skjer det store forandringer. Øynene åpner seg gradvis fra 2- 3 ukers alder. Valpen ser i begynnelsen svært lite. Når den er tre uker ser den godt. Frem til da bør den skjermes for sterkt lys. Ørekanalen begynner å åpnes ved en ukes alder, og man ser litt flass i øregangen. Ved tre uker hører den ganske godt.
Ved tre ukers alder begynner den sosiale perioden i valpens tidlige liv. Sosialiseringen varer frem til valpen er 12 uker. De sosiale erfaringene den gjør i denne perioden er avgjørende for valpen i fremtiden. Valpen må lære at den er en hund, gjennom kontakt med søsken og mor. Jevnlig kontakt med mennesker i denne perioden gjør at vi ansees som deler av flokken. Hver valp må håndteres for seg, taes opp og få positiv menneskelig kontakt flere ganger hver dag. Gjennom lek og slåssing med kullsøsken og korreksjoner fra moren lærer valpen hundespråket. En valp er aller minst skeptisk til nye ting som fem uker gammel. Dette kan være et godt tidspunkt å besøke sin nye valp… En valp som blir skremt i denne perioden vil huske det for resten av livet. (Les mer om valper her)
Mulige komplikasjoner hos den nyfødte
Blødning fra navlestrengen
Stoppes med en bomullstråd, eller ved at man trykker mot navlen med en klut i 5 minutter.
Væske i lungene
Valpen kan få fostervann i lungene. Den vil da få problemer med å puste, være tungpustet og puste med mye lyd. Fostervann i lungene kan utvikle seg til lungebetennelse og kan kreve behandling av veterinær.
Valpen er slapp
Dette er vanlig ved keisersnitt, men også vanlig hos fødte valper, særlig dersom fødselen har dratt i langdrag. Hvis valpen er for slapp til å ta til seg næring må den ha hjelp til å overleve. Det er viktig at det første valpen spiser er råmelk fra tispa da dette er viktig for valpens immunforsvar.
Urolige valper
Urolige valper er et tegn på at noe er galt, enten med en eller flere valper eller med tispa. Tispa kan for eksempel ha lite melk, jurbetennelse, diaré, livmorinfeksjon eller være dårlig til å ta seg av valpene. Dersom hun ikke stimulerer valpene i rumpa vil de ikke klare å gjøre fra seg den første uken. Da må man massere valpene i buken og i rumpa med en bomullsdott fuktet med parafin. Det må masseres forsiktig fra buken opp mot anus til avføringen kommer. Hvis alle valpene er urolige kan det også skyldes feil temperatur i rommet. Hvis en enkelt valp er urolig kan det være noe galt med den.
Ganespalte
Ganespalte forekommer hos valper. Urolige og slappe valper må alltid sjekkes for ganespalte. Dette er en utviklingsfeil som gjør at valpen ikke klarer å suge. Det vil komme melk ut av nesa på valpen når den prøver å få i seg mat. Disse valpene bør undersøkes av veterinær, for å se hvor stort omfanget er.
Diaré
Årsaken til diaré hos valper er ofte sykdom hos tispa. Ofte er det da nok å behandle henne, men ofte må valpen også behandles. Hos små valper kan diaréen skyldes infeksjon med ulike normale bakterier. Hos eldre valper kan årsaken være dårlig fôr, for eksempel oppbløtt tørrfôr som har stått for lenge og gjæret, eller fôr med dårlig kvalitet. Det kan også skyldes innvollsorm. Alle valper og valpetisper må ormebehandles.
Zoolac er et godt middel mot diaré hos valper. Dette er et probiotika som inneholder gunstige bakterier for en normal mage- og tarmfunksjon. Dette kan kjøpes hos dyrlegen.
Forstoppelse
Iblant hender det at valpen får forstoppelse selv om tispa steller godt med den. Risikoen for dette øker dersom tispa har for lite melk og valpen får melkeerstattning. Slike valper blir urolige og oppblåste i buken. I disse tilfellene er det anbefalt å få de undersøkt av veterinær.
Valpefurunkulose
Dette er en hudsykdom som forekommer hos valper fra 3 uker til 12 måneder, som regel hos valper under 16 uker. Rasene Dachs, Golden, Pointer og Labrador er spesielt utsatt. Valpen får små hevelser, som etter hvert blir til kviselignende byller i hode- og nakkeområdet, spesielt på lepper, øyelokk og ører. Den får også øye- og ørebetennelse. Lymfeknutene på halsen kan bli svært hovne og sprekke opp og det vil tyte puss ut. De utsatte hudområdene vil bli hårløse, tørre og røde. Det kan også skje i huden rundt kjønns – og analåpningene og mellom tærne. Noen ganger har valpen feber. Valper som viser tegn på dette må undersøkes av veterinær.
Ormebehandling
Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Tispene har spolorm som ligger i dvale i kroppen og aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje fra valpene er to uker og deretter jevnlig frem til de flytter til nytt hjem.
Vaksinering
Valpene får også i seg antistoffer fra moras immunforsvar med råmelken de første timene etter fødselen. Dersom mora ikke har melk må valpen få i seg litt av blodet hennes. Denne maternelle immuniteten fra mora er dermed sterkest de første ukene og avtar så etter hvert som valpen blir eldre. Samtidig begynner valpen eget immunforsvar å produsere antistoffer. Rundt 6 – 10 ukers alder er valpens nivå av antistoffer på det laveste. Valpens lager av maternelle antistoffer har begynt å brukes opp samtidig som valpens egne antistoffproduksjon ikke har kommet ordentlig i gang. Ved vaksinering er trigger man immunforsvaret til å produsere antistoffer av en spesiell type mot den ønskede sykdommen. De maternelle antistoffene vil imidlertid uskadeliggjøre vaksinen før det trigges noen antistoffproduksjon hos valpen. Det gjelder dermed å finne det riktige tidspunktet for vaksinering. Samtidig må man huske på at hver enkelt valp er forskjellig, har fått i seg forskjellig mengde råmelk og har ulik aktivitet i eget immunforsvar.
Generelt anbefaler vi man å vaksinere med parvovirusvaksine (evt kombinert med parainfluensavirus) ved 8 ukers alder. Dette er i tilfelle valpens immunforsvar skulle klare å reagere på vaksinen, og i tilfelle nivået av maternelle antistoffer ikke er så stort. Valpen må uansett vaksineres igjen ved 12 ukers alder. Denne vaksinen vil gi beskyttelse mot parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse, valpesyke og parainfluensa. Ved denne vaksineringen er man sikret en god respons fra valpens immunforsvar. Ved 16 ukers alder anbefales også en revaksinering med parvovirusvaksine for å sikre høy nok beskyttelse mot parvovirusinfeksjon. Beskyttelsen mot valpesyke og leverbetennelse er uansett god nok etter en vaksine ved 12 ukers alder.
Før man selger/leverer fra seg en valp
Før man leverer fra seg en valp er det viktig at den har vært sammen med mora i minst 8 uker, at den er ormebehandlet, vaksinert, chipmerket og har fått en helsesjekk hos veterinær.
Spør oss gjerne hvis du trenger råd eller veiledning om hold av valper. Vi hjelper deg gjerne.