Informasjon om valper

Når man har en ny valp i hus er det mye man skal huske. Her har vi samlet mye nyttig informasjon som valpeeiere trenger å vite den første tiden. 

Vaksiner

  • Nobivac DHPPi er den mest brukte kjernekomponentvaksinen. Dette er en vaksine mot Parvo, smittsom leverbetennese, valpesyke og kennelhoste.

  • Denne har nå fått godkjenning på 3 års beskyttelse. Denne inneholder også en komponent mot kennelhoste, men det anbefales å vaksinere med en ren kennelhostevaksine (Nobivac Pi), i årene mellom DHPPi vaksineringen.

  • Anbefalingen er grunnvaksine ved 12 ukers alder.

  • Denne gjantas etter 1 år.

  • Er det fare for stort smittepress før fylte 12 uker, kan man vaksinere med en ren parvovaksine ved 8 ukers alder.

 

ID-merking

  • Alle hunder bør ID-merkes. Dette er til stor hjelp ved evt. Bortkommen hund.

  • Dette er obligatorisk ved utenlandsreiser, utstillinger og HD-røntgen.

  • Veterinæren setter en sprøyte med en elektronisk mikrochip på 11 x 2,1 mm under huden. Settes på venstre side av halsen, mellom øre og skulder.

  • Dette er en enkel prosedyre og krever ingen bedøvelse av dyret. Kan for eksempel tas samtidig som første vaksine.

  • Avleser elektronisk, og kan gjøres av både veterinærer, politi, falken etc.

 

Felling av melketenner

  • Melketennene skal normalt skiftes ut av de blivende tenner i fire – fem måneders alder og varer normalt ca en måneds tid.

  • Det bør spesielt hos små hunder følges godt med, da det kan skje (spesielt med hjørnetenner og fortenner) at de blivende tenner ikke presser ut melketennene. Gi hunden noe hardt å tygge på, og kjenn om melketennene er løse. Da vil de mest sannsynlig løsne og falle ut av seg selv.

  • Sitter de veldig godt fast må man reise til veterinæren for å få trukket dem. Ellers kan det føre til tannkjøttbetennelse, gå utover tannstillingen, evt dårligere feste på de blivende tennene.

 

Behandling av parasitter (innvollsorm)

  • Unge dyr er utsatt for å få orm, fordi de ikke har naturlig immunitet, som voksne dyr har.

  • Det anbefales å gi mordyret ormekur en liten stund før parring da dette vil redusere smitten til valpene i fosterstadiet.

  • Valpen behandles først hos oppdretter, ved 2, 4, og 8 ukers alder.

  • Bør behandles igjen ved 10 – 12 ukersalder. Med fordel en stund før valpevaksinen.

  • Ses det ikke orm i valpens avføring etter behandling er det tilstrekkelig å gi en ormekur hver annen måned. Dette fortsetter man med til valpen er 6 måneder gammel.

  • Når hunden er over 6 måneder er det i de fleste tilfeller tilstrekkelig å gi ormekur 2 ganger i året.

  • OBS! Ormekurer ble reseptbelagt fra 1 juli 2009!

 

Fòring

  • Energi og næringsbehov er større hos valper i vekst enn hos voksne dyr. Foret skal inneholde den korrekte mengde næringsstoffer for å sikre vedlikehold av kroppsfunksjoner.

  • «Lett underforing» er å foretrekke framfor overforing. Lubne valper blir predisponible for overvekt i voksen alder. Dette belaster skjelettet og medfører økt risiko for bla hofteleddsdysplasi.

  • Proteinbehovet er høyere hos valper enn voksne hunder, og fett er en viktig energikilde, mens karbohydrater ikke er enf ullt så viktig del av fòret.

  • Valper bør ikke få tilskudd av mineraler. Mens vannløselige vitaminer og essensielle fettsyrer er bra som tilskudd.

  • Gigantraser vokser hurtig og mest. Derfor har de størst risiko for å utvikle vekt og knokkellidelser i forbindelse med denne vekstperioden. Det er viktig at disse rasene ikke får for mye kalorier eller for mye kalk, da det kan føre til leddproblemer og overvekt.

  • Hos mindre raser er det også viktig å passe på at de ikke får for mye mat da det kan føre til overvekt.

  • Man skal fortsette med valpefòr til 80-90% av kroppen er ferdig utvilket. Dette avhenger fra rase til rase. Små raser kan være nesten fullvokste ved 6-12 mnd. Mens gigantraser ikke trenger å være på det stadiet før de er mellom 1,5 – 2 år.

 

Forsikring

  • Mange velger å forsikre hunden sin, ikke minst med tanke på at dersom hunden trenger noe mer enn vanlig veterinærbistand, vil forsikringen være god å ha. Veterinærbehandling kan koste mye. Skulle hunden din bli skadet eller syk, vil forsikringen bidra til å dekke veterinærkostnadene. Noen oppdrettere har krav om videre forsikring i kjøpekontrakten.

 

Valpens utvikling i faser

Det er via disse fasene vi kan påvirke hunden slik at den utvikler ønsket atferd. Regnes som valp fra 0 til 10-12 mnd. Akkurat tidsperspektivet på fasene kan variere noe fra forskjellige raser og individ.

 

4 – 12 UKER – Pregnings og sosialiseringsfase, en viktig fase!
  • Valpene skal lære å preges av mennesker.
  • De åpner øynene ved 10-14 dagers alder, og vil begynne å reagere på lyder.
  • Hver valp håndteres enkeltvis, skill den fra mor og søsken i korte perioder.
  • Ikke la den oppleve skremmende situasjoner. Positivt miljø, ikke stress eller aggresjon.
  • Begynner å reagere på sinnsstemninger og morens kroppsspråk.
  • Sosialisering med dyr (katt), mennesker og lyder.
 
5 – 7 uker:
  • Syn og hørsel fullt utviklet.
  • Atferder utvikles som feks dominans/underkastelse.
  • Rikere kroppsspråk – viktig med lek.
  • Finner sin plass i flokken med de andre valpene.
  • Slutter gradvis å die og tar til seg fast føde.
  • Presenter valpen for nye områder, nye ting å utforske. Søke etter mat på teppe/gress, lære å bruke nesen. Gi valpen mye oppmerksomhet. I slutten av perioden kan valpen få møte andre voksne vennlige hunder.

 

7 – 12 uker:
  • Valpen er klar for å skifte eier, vil i denne perioden stifte sterke bånd til flokken.
  • Viktig med positive opplevelser, og møte forskjellige miljøer som bil, buss, forskjellige områder, mennesker, hunder ol.
  • Kan begynne å trene på enkle kommandoer som «sitt».

 

3 – 5 MND – Rangordensfasen/halve kjønnsmodning:
  • Kjønnsmodningen starter. Produksjon av testosteron øker, begynner å utfordre sin rangposisjon. Nyskjerrig og interessert i omgivelser. Tett knyttet til eier ,men kan plutselig oppføre seg aggressivt. Unngå straff! Mye lek og læring av nye øvelser og oppgaver – korte treninger. Lederskap og samarbeidsøvelser. Miljøtrening.

 

5 – 8 MND – Flokkdannelsesfasen:
  • Rangordningen i flokken er i orden, valpen er konsentrert om å lære.

 

8 – 12 MND – Pubertetsfasen/fysiologisk kjønnsmodning:
  • Fysisk kjønnsmoden, kroppen er klar for å produsere avkom.
  • Er veldig ukonsentrert, ikke særlig mottakelig for å lære.
  • Tispene – første løpetid, unngå drektighet, da hun ikke er psykisk moden.
  • Hannene begynner å løfte beinet når de tisser.
  • Kan forekomme rangordningsproblemer. Avledning, ikke tvang. Hormonforandringer forsterker agressivitet. Ikke begynn med nye øvelser, viderefør aktiviteter. Samarbeidsøvelser og lederskapsøvelser.

 

Morsjon / Sosialisering / Aktivering / Tilvenning

Mange atferdsproblemer kan forebygges og forhindres ved at oppdretter har et bevisst forhold til sosialisering og miljøtrening, og at oppdretter formidler dette videre til valpekjøper.

 

Valpen i sitt nye hjem

Gi valpen en myk tilvenning til sitt nye hjem og sin nye flokk. Noen valper trenger lenger tid enn andre på å bli trygge på de nye omgivelsene. Valpen bør skjermes for alt for mange inntrykk de første dagene. Den bør bli fortrolig med medlemmene i kjernefamilien før den må forholde seg til enda flere nye mennesker. La valpen ligge ved siden av sengen, eller legg deg på en madrass på gulvet der du senere ønsker at valpen skal sove. Lar du valpen sove på soverommet ditt, flytt så valpekurven litt og litt mot døren, og det ønskede sovestedet for valpen. Da slipper du unødig stress for hunden.

 

Sosialisering (3-13 uker):

Grunnlaget for forholdet mellom deg og valpen. Dekker valpens behov for kontakt med andre hunder, og å lære samhøringhet med sin egen art, samt forstå hvilken art den tilhører. Menneskelig kontakt i denne perioden vil gjøre hunden sosial i forhold til mennesker, og gi den tilknytning og tilhørighet til oss.

Denne sosialiseringsperioden er den viktigste i valpens liv.

«Sosialiseringsvinduet» lukkes når valpen er mellom 12-16 uker. Det vil si at det etter dette ikke lenger er mulighet for å sosialisere valpen, men at tilvenning stadig kan la seg gjøre selv om det vil kreve mer tid.

Hvor mye valpen må sosialiseres for å oppnå en god effekt varierer også med faktorer som er interne (rase, individ mm) og eksterne (eks mors fryktatferd, omgivelser mm). Sosialisering på en annen art gjør også at hunden ikke vil vise jaktatferd ovenfor den arten. Vi ser heldigvis svært sjeldent at hunder jager/angriper oss mennesker som et bytte når de er vant til oss og vår tilstedeværelse. Derfor må kontakten med mennesker være fysisk, det vil si å bli tatt opp, tatt i, klappe/kost, og få positiv nærkontakt hver dag.

På grunn av mindre skepsis til ting i ung alder er det viktig at valpen blir miljøtrent i små doser slik at den blir vant med alt den senere skal bli vant til som trafikk, folk som kommer og går i hjemmet, andre dyr (forsikres om at den andre valpen er stødig og trygg for en valp), lyder, buss, barn, bilkjøring osv. De er nysgjerrige av natur, og det er viktig at vi støtter den når den utforsker omgivelsene. Den vil, etter jo flere positive opplevelser den får, opparbeide en god selvtillit, og vil etterhvert bli tillitsfull og følge etter eier.

Venter man med miljøtrening til den blir voksen, så kan man oppleve at den ikke takler alt det nye.

Innlæring av valper kan begynne straks man får valpen, men huske på valpen ikke har det store behovet for mosjon, men spennende opplevelser som styrker dens mentale utfordring. Stimuler sanser. Som feks luktesans. Spre mat utover på plen, eller rundt om i huset. Valpen vil da bli mentalt trett på en naturlig måte.

  • Øvelsene kan lekes inn på en positiv måte så de ikke blir skremt

  • Ikke tren til valpen blir trett

  • Valper lærer fort, men har kort konsentrasjonsevne og glemmer fort. Derfor mange korte treningsøkter før hunden begynner å kunne det. Gjerne 2-4 gjentagelser av en ting.

  • Valpen bestemmer selv hvor mye den kan trenes. Les valpen din!

  • Tren noen få, enkle øvelser som kan bygges på senere: oppmerksomhet, sitt, innkalling, gå i bånd.

Man kan godt begynne med en godbitsøk, enkle spor, komme med ting (apportering). Men ikke still for store krav til å begynne med. Det er fortsatt en valp.

 

Habituering «miljøtrening»

Habituering betegner det fenomen at reaksjonen til et stimulus avtar ved gjentatte eksponeringer.

Mens sosialisering er å lære hvordan man kommuniserer med andre individer, må også hundene lære å kjenne det miljøet de lever i. Nettopp dette kaller vi for habituering. Lettere sagt, det vi kjenner som miljøtrening, og hundene er vel så sensitive til denne type læring som for sosialisering. Habituering kan beskrives som den prosessen hvor en hund blir vant til hendelser i miljøet som ikke er av betydning, slik at hunden lærer å ignorere dem.

 

Mosjon

Unngå for mye og «voldsom» mosjon før valpen er 8-10 måneder. Unngå så langt det lar seg gjøre, trapper og hopp. Det er gjerne rase-basert, og er viktigere for større raser pga belastning og slitasje.

Vanlig barnesikringsutstyr kan kanskje hindre at den går opp/ned trapper ukontrollert.

For en valp er det oftest nok mosjon å leke med jevnaldrende. En annen god mosjonstype er å løpe fritt i skogen på varierende underlag, eller svømming.

 

Rettesnor angående turgåing:

3 mnd: 10 min gange

5 mnd: 20 min gange

7 mnd: 40 min gange

9 mnd: 60 min gange

 

Tilvenning

La kloklipping, børsting, tannvisning osv bli en del av hverdagen. «Tren» hunden i å være rolig når klør klippes, poter/ører sjekkes, slimhinner utforskes, tenner kontrolleres og pels stelles.

 

F.eks kloklipp:

Legg hunden på ryggen (gjerne i fanget hvis det er en liten hund). Gi hunden kos og snakk rolig og hyggelig med den. Fortsett over en tid, så det blir en «kosestund» for deg og hunden. Start å klipp litt og litt. Gjerne ha kloklippesaksen liggende fremme, selv om dere ikke skal klippe akkurat da.

 

F.eks alene hjemme:

En tommelfingerregel sier at en valp bør ikke forlates alene hjemme en hel arbeidsdag før tidligst ved 6 mnd alder. Men, det er viktig å starte tilvenningen av det å være alene tidlig, men da bare med noen minutter i starten.

Hunder er flokkdyr og må læres opp til å være alene. Begynn forsiktig med 5-10 min alene i et rom/bur. La den først spise/gjøre fra seg og gjerne leke litt, slik at den er trøtt. Dette vil hjelpe den å falle til ro. Pass på å komme inn til den når den er stille. Må kun roses når den er stille og rolig. Øk gradvis tidsintervallet.

En valp er nyskjerrig, og liker å bite i ting. Det kan være lurt å flytte/skjerme noe dersom man har ting man er redd for og/eller der det kan være farlig for hunden (åpne trapper, giftige planter osv.)

 

Renslighet

Hunder er i utgangspunktet renslige dyr. Ikke straff den om den tisser inne, bær den ut hver gang den har drukket og spist, lekt, sovet, begynner å sirkle og snuse rundt på gulvet. Bruk samme sted hver gang – eks en avis med valpens urinlukt på. Ros masse om den gjør fra seg. Ta bort vannskålen om natten. Følg med på om den blir urolig slik at man kan bære den ut om nødvendig.

 

Kastrering

Dette er ulovlig i Norge hvis man ikke har en medisinsk eller bruksmessig indikasjon.

Fordeler: Hunden slipper å bli stresset over parringsinstinkter, og trangen til å finne en partner. Unngår overproduksjon av valper. I mange tilfeller blir svært aktive dyr roligere og lettere å ha med å gjøre. Unngår innbilt svangerskap og prostataproblemer. Tidlig kastrering reduserer risikoen for jurkreft betraktelig. Jurkreft er den hyppigste kreftformen hos hund i Norge.

Ulemper: Påvirker stoffskifteproduksjonen, og de har lett for å legge på seg noen kilo. Dyret må i narkose og gjennomgå en operasjon, gir en risiko under narkose og etterfølgende infeksjonsfare. Enkelte kan få urininkontinens. Evt økt røyting/forandret pels.

Lykke til med det nye familiemedlemmet!

 

Skrevet av Marte Heimsnes, Evelyn Kibsgaard, Monica Fjeldberg og Maja Skatland Arnøy (Dyrepleierstudenter på Hansenberg, Danmark Mai 2008).