BOAS-utredning

Veterinær Inga R. Friedl er en av få veterinærer i Trøndelag med etterutdanning i BOAS- utredning og -kirurgi. Hun er godkjent av Norsk Kennelklubb for å gradere brachysephale raser før avl.

Hva er BOAS?

BOAS står for Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome og er en patologisk tilstand som påvirker hunder og katter med korte snuter og som kan føre til alvorlige pusteproblemer. Felles for slike raser er at de har svært kort nese, samt et flatt og bredt ansikt. Øynene er ofte mer fremtredende.

Raser inkluderer Bulldog, Mops, Pekingeser, Fransk Bulldog, Boston Terrier, Affenpinscher, Cavalier King Charles Spaniel, Brussels Griffon, Shih Tzu, Chihuahua, Perserkatter med flere.

Den spesielle hodeformen til disse rasene gjør at de er mer utsatte for medfødte pusteproblemer. En eller flere primære faktorer kan forekomme hos disse hundene:

• Trange nesebor
• Lang, bløt gane (opp til 85% av hundene har dette)
• Forstørrede vevsfolder i strupen
• Veggen i nesehulen er innsnevret
• evt. forminsket diameter på luftrør

En eller flere sekundære faktorer kan utvikles over tid:
• Forstørrede mandler
• Forstørrelser av vev i svelget
• Sammenklapping av strupen (Grad 1-3)
• Brokk i mellomgulvet (oppstår pga kronisk forøket negativt press i brysthulen pga pustevansker)
• Spiserørsbetennelse pga refluks av magesyre
• Hjerte- og lungesymptomer

97% av BOAS-hundene har tilbakevendende mage-tarmproblemer. Kortsnutede hunder har lettere for å få akutte pusteproblemer når de er stresset og adskilt fra eier, f.eks reiser, oppstalling på dyreklinikk og kennelopphold, da kan hevelse i slimhinnene i luftveiene og pusteproblemer oppstå akutt.

Kliniske symptomer på BOAS:

• Høylytt pusting
• Snorking
• Sliter med å trekke pusten
• Puster med åpen munn, ser tydelig bevegelser bak ribbein under pusting
• Blå slimhinner
• Kollaps (f.eks under stress eller varme dager)
• Mage-tarmproblemer som oppkast, gulping, nedsatt matlyst
• Nedsatt livsglede
• Hunden sover ikke godt om natten, er stadig trøtt i løpet av dagen

Hvordan foregår BOAS-graderingen

Når du kommer inn til en BOAS-gradering vil en av våre veterinærer lytte til hundens eller kattens pust og foreta en funksjonstest. Testen består av en 3 minutters gange i lett trav, der den måler hvor langt hunden eller katten greier å gå, hva hjertefrekvensen er før og etter, samt temperaturen til dyret. Vi ser også etter hvor lang tid det tar før dyret normaliseres etter anstrengelsen. Du får også en grundig innføring i hva BOAS er.

Graderingen gjøres på grunnlaget av instruksjon fra SVF (Smådyrpraktiserende Veterinærers Forening).

1) Inspeksjon av svelg og strupe under narkose
2) Røntgen av luftveier og mellomgulv. Mellomgulvsbrokk er ofte vanskelige å oppdage
3) Evt inspeksjon av spiserør med endoskop (kameraundersøkelse i spiserøret)
Punkt 1 og 2 er viktig å få utført på alle hunder med kort nese, da tidlig påvisning av symptomer er vesentlig for rask behandling og for å forhindre forverring av oppstått tilstand.

Behandling:

Kirurgi og symptomatisk behandling. Kirurgi kan i mange tilfeller gi gode resultater på hunder med BOAS, forutsatt at lidelsen er oppdaget i et tidlig stadium. Et eller flere inngrep må til, avhengig av omfanget av lidelsen på det enkelte individet. Risikofaktorer er at hevelser, blødninger og betennelser kan oppstå etter operasjon, samt at det er veldig viktig at hundene ikke kaster opp etter kirurgi, og må behandles med kvalmedempende og syrenedsettende samt slimhinnebeskyttende medikamenter.

Forebygging:

• Hunden bør få inspeksjon av svelg og strupe hos veterinær under narkose selv om den er uten kliniske symptomer. Avl kun på klinisk friske hunder som har fått utført inspeksjon av svelg og strupe under narkose.

• Pass på at hunden aldri blir for varm. Bruk aircondition under kjøreturer. Mosjoner når det ikke er på en varm tid av dagen.

• Foring må skje kun når hunden er avslappet. Ikke gi mat hvis dere nettopp har vært/skal på tur, hunden er stresset eller varm. Da kan maten komme i luftveiene og forårsake en kraftig lungebetennelse.

• Venn hunden gradvis til å være alene fra den er liten , slik at stresspåkjenninger senere i livet forhåpentligvis tolereres bedre. Informer oss på klinikken hvis du har en hund som blir stresset hvis du forlater den her.

• Vær på vakt og kontakt veterinær raskt ved luftveis- eller mage/tarmsymptom.

 

Spør oss gjerne hvis du trenger veiledning eller har spørsmål om BOAS. Vi hjelper deg gjerne.