Drektighet og valping
Drektighet hos en hund varer i ca 2 mnd. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2-10 dager. Man sier at drektigheten varer 63 +-2 dager. Normalvariasjon er 57- 70 dager. Store kull og tisper av mindre raser har noe kortere drektighetstid.
Tispa kan endre oppførselen allerede noen få dager etter paringen. Den blir roligere og oppfører seg mer verdig. Den blir mindre interessert i lek med andre hunder. Tispa kan også vise kvalmesymptomer og nedsatt matlyst 2-3 uker etter befruktningen, og eventuelt også rundt 5 uker. Vekten øker med 15-35% frem til fødselen. Juret forstørres mellom to og tre uker etter befruktningen.
Dyrlegen kan kjenne på buken til tispa og kjenne om det er fostre i livmoren mellom dag 21-35. Det beste tidspunket for dette er dag 28. Ultralydundersøkelse kan også gi et tidlig svar på om det er drektighet, og blodundersøkelser er mulig fra dag 21. For å si hvor mange fostre det er må man ta røntgen. Dette kan man ikke gjøre før dag 45, og selv da kan det være vanskelig å se fostrene.
Fôring av drektig tispe
Tispa trenger et fôr av god kvalitet. Fôret må ha høy fordøyelighet, god smakelighet og være konsentrert med proteiner og energi. Fôrmengden skal ikke økes før 4-5 uker ut i drektigheten. De siste ukene før valpingen må man porsjonere ut fôret i flere små måltider om dagen. Øk fôrmengden gradvis de siste 4-5 ukene før fødselen. Øk ca 5-10 % av vedlikeholdsmengde per uke, avhengig av kullstørrelse. Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten skal ikke tispa veie mer enn 15-35 % av normal kroppsvekt. Like etter valping veier hun normalt mellom 5–10 % over vanlig kroppsvekt.
Forberedelser
Valperommet bør gjøres klart i god tid før fødselen, slik at tispa får god tid til å venne seg til plassen. Valpekassen bør være så stor at tispa kan bevege seg litt rundt og skifte stilling uten at hun kommer i fare for å klemme i hjel valpene. Lengden bør være minst lik tispas lengde fra snute til haletipp. Kassen bør ha vegger som er så høye at valpene ikke kommer over før de er tre uker, men samtidig så lave at tispa kommer over uten problemer. Som underlag i valpekassen brukes ofte aviser som dekkes av et tykt teppe som absorberer væske. Renhold er viktig og valpekassen må holdes tørr. De første par ukene er valpene svært utsatte for å fryse for mye hvis de blir våte. Valperommet skal være lunt og trekkfritt, og ligge på et sted i huset hvor tispa kan være i fred, samtidig som eieren kan holde oppsyn med henne og valpene. Det må være mulig å regulere temperaturen i rommet, og det bør verken være for varmt eller for kaldt. Langhårede tisper bør barberes på buken før fødselen.
Utstyr i valperommet
Termometer, rikelig med aviser og tepper, rene håndklær til å tørke av valpene med, kokt bomullstråd til å binde over navlestrengen med, samt druesukker og kalk til tispa som tilførsel av energi og kalsium hvis det blir nødvendig med tilførsel av energi og vestimulerende kalk under fødselen.
Det er viktig at fødselen foregår i rolige og kjente omgivelser. Det bør ikke være mange, og absolutt ikke fremmede personer tilstede under valpingen. Man må opptre rolig overfor tispa og unngå støy. Forstyrrelser under fødselen forårsaker stress som har negativ innvirkning på veer og melkeproduksjon.
Valpingen
Valpingen deles inn i tre stadier, hvorav de to siste til en viss grad går over i hverandre: Blokkingsstadiet, Utpressingsstadiet og Etterbyrdstadiet. De kreftene som bidrar til at fødselen blir gjennomført, er spontane sammentrekninger i livmoren, veer, og bruk av bukmusklene, bukpressen.
Blokkingsstadiet
Under blokkingsstadiet vil livmorhalsen, som er lukket under hele drektigheten, gradvis åpnes slik at valpene kan komme seg ut gjennom den. Livmorhalsen åpnes ved at fosterhinnene og deretter fosteret presses av veene inn i munningen på halsen. Når blokkingen er ferdig er livmorhalsen like stor i diameter som vaginaen.
På dette stadiet er tispa svært urolig. Hun går rastløst rundt, legger seg, reiser seg, graver og peser. Hun vil stadig ut, både for å grave og for å tisse, fordi livmoren også presser på blæra. Det er vanlig at tispa ikke spiser noe særlig i dette stadiet. Tispa snur seg mye, slikker seg rundt vulva, kjønnsleppene, og ser på buken. Vulva er først ganske fast og hoven, men blir etter hvert bløt og en del seigt slim kommer ut. Lengden på blokkingen varierer mye, men vanligvis varer dette stadiet i 4-12 timer. Det kan imidlertid variere fra et par timer til 1,5 døgn. Det er viktig å huske på at selve valpingen ikke vil starte før temperaturen har normalisert seg. (Se temperatur lenger ned)
Utpressingstadiet
Utpressingstadiet starter når den første fosterblæra kommer til syne i vulva og tar slutt når det siste fosteret er presset ut. Utpressingen skjer ved et samspill av bukpressen og veer; pressveer. En av hinnene som omgir fosteret vil briste i fødselsveien og man sier at vannet går. Vanligvis er dette vannet fargeløst og luktfritt. Enkelte ganger kan det ha en svakt grønnlig farge, uten at det er noe unormalt. Vær oppmerksom på at tisper kan ha ufrivillig urinavgang rett før de føder, spesielt hvis det er mange valper. Dette kan forveksles med at vannet går. Urinen kan være svært tynn, men den vil alltid lukte urin.
Den innerste hinnen rundt valpen, amnion, kommer til syne i kjønnsåpningen som en liten ballong, gråhvit i farge, eller den sprekker og valpen kommer ut uten å være omgitt av noen hinne. Utpressingen av hvert enkelt foster tar som regel bare noen få minutter. Hos små hunderaser hvor fostrene er relativt store i forhold til tispa vil utpressingen ta litt lengre tid. Mellom hver valp tar det fra fem minutter til to timer. Mot slutten av fødselen kan det gå 3-4 timer mellom valpene uten at det er noe galt.
Straks valpen er født vil tispa slikke den ren, frigjøre den for fosterhinner og bite av navlestrengen. Enkelte tisper kan være hardhendte når de navler valpene, og dette kan resultere i navlebrokk eller for kort navlestreng som har lett for å blø. Derfor bør man helst hjelpe tispa med dette. Det er best at navlestrengen slites over, hvis man klipper med en skarp saks har den svært lett for å blø. Knyt først en kokt bomullstråd rundt strengen ca en cm ut fra navlen, hold deretter i strengen utenfor tråden, hold den inn mot valpen og slit av strengen med den andre hånden. Enkelte førstegangsfødende tisper kan bli overrasket og redde når den første valpen kommer. Rolige og trygge omgivelser er ofte avgjørende.
Når den siste valpen er født endrer tispa oppførsel. Hun blir roligere og legger seg gjerne til å hvile mens valpene dier. Veene opphører vanligvis, men de kan også fortsette som etterveer. Utpressingstadiet bør være over i løpet av 12 timer. En lenger valping øker risikoen for døde valper og for infeksjon i livmoren. Dersom tispa virker i fin form og er under overvåkning kan man tillate fødselen å ta opp til 24 timer.
Etterbyrdstadiet
Etterbyrdsstadiet er når etterbyrden presses ut. Etterbyrden består av rester av fosterhinnene. Det kommer ut en etterbyrd for hver valp, og den kommer gjerne rett etter selve valpen. Det kan også komme flere valper uten etterbyrd, og så flere etterbyrder, eller det kan ta lang tid mellom valpen og etterbyrden. Det kan være en fordel å telle etterbyrdene. Dersom det sitter en eller flere etterbyrder igjen er det en økt risiko for infeksjon i livmoren etter fødselen. Dersom ikke alle etterbyrdene har kommet innen 6-8 timer etter fødselen bør tispa undersøkes hos veterinær. Det kan imidlertid være vanskelig å telle etterbyrdene, fordi tispa gjerne spiser dem opp så snart hun får sjansen. Det er omdiskutert om man skal la henne gjøre dette eller ikke. Det er mulig etterbyrdene inneholder vestimulerende midler, men det er ikke sikkert. Noen tisper får kraftig diaré av å spise etterbyrdene. Det anbefales å la henne spise noen av etterbyrdene og å fjerne flesteparten.
Vaginalutflod er vanlig en tid etter fødselen. De første dagene har utfloden en mørk, grønn farge. Dette skyldes blod i livmoren. Senere blir den mer rødlig. Utfloden avtar fra rikelig første dagene til den er borte etter 10-14 dager. Enkelte tisper kan ha utflod i 5-8 uker etter fødselen. Dersom allmenntilstanden er fin og det ikke lukter ille eller er noe gult i utfloden er dette helt i orden.
Forandring i kroppstemperaturen
Dagene før fødselen vil tispas temperatur endre seg etter et fast mønster. Først vil den falle med 1 til en 1,5 grader. Normaltemperaturen vil ligge et sted mellom 38 til 38,5 grader. Den faller i løpet av 12-36 timer ned til 37,5 grader, og noen ganger helt ned til 36 grader. Deretter stiger temperaturen igjen.
Normalt vil den første valpen komme noen få timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet. De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå. Når utpressingen av det første fosteret starter, har temperaturen igjen nådd normale nivåer på ca 38–38,5 grader. Den vil stige noe og holde seg på 39–39,5 i noen dager etter fødselen. Man vet ikke helt hva som er årsaken til temperaturfallet i forbindelsen med fødselen. Det henger uansett sammen med hormoner som styrer tispa og valpene i forbindelse med valpingen.
Mål temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet (minst) i dagene før forventet fødsel. Hvis man ikke er helt sikker på når valpingen skal skje, kan man se etter følgende tegn på tispa: Buken får pæreform, pga. av at livmoren med store valper har falt helt ned mot bukveggen, kjønnsåpningen blir også stor og myk. Det beste er å starte 4-5 dager før forventet fødsel. Da vil man kunne vite om alt er normalt og man bare må smøre seg med tålmodighet, eller om det er noe galt på ferde. Dersom tispa bare har en valp, vil ikke alltid temperaturfallet være tydelig.
Komplikasjoner under valpingen
Det er viktig å kunne faststille om tispa er i utpressingsstadiet. Temperaturen har da vært lav og har steget tilbake til det normale nivået. Tispa har pressveer, dvs. man kan se at bukmusklene brukes, og vannet har gått. Dersom et eller flere av disse forholdene er til stede uten at det kommer noen valp sier man at fødselen ikke kommer i gang.
Hvis ingen valp er født, bør tispa undersøkes av en dyrlege dersom:
• Temperaturfallet var for mer enn 12-36 timer siden og den nå er på normalt nivå igjen.
• Det er mer enn tre timer siden vannet gikk.
• Tispa har svake og uregelmessige veer i 3-4 timer.
• Tispa har sterke, regelmessige og tette veer i 20–30 minutter uten at det kommer noen valp. Da er sannsynligvis valpen veldig stor eller den ligger feil. Fødselsveiene kan også være for trange for normale valper. Behandlingen er da oftest keisersnitt.
• Det kommer mørkegrønn utflod uten at det kommer noen valp. Morkaken begynner da å løsne og valpen vil dø av oksygenmangel ganske raskt.
Dersom det går veldig lang tid fra en valp er født til den neste kommer sier man at fødselen stopper opp. Da skal man kontakte dyrlege dersom:
• Det er 2-3 timer siden fostervannet gikk.
• Ved sterke tette og regelmessige veer i mer enn 20–30 minutter.
• Svake uregelmessige veer i 2-3 timer.
• Hvis det er 4-5 timer siden siste valp og det er mistanke om at det er flere valper igjen.
• Dersom det er et lite kull og det tar mer enn 12 timer, eller det er et stort kull og det tar mer enn 24 timer.
Dersom tispa har svake veer kan man forsøke å stimulere veene. Dette kan være spesielt viktig hos en eldre tispe og hos unge uerfarne tisper. Det er viktig å fjerne alt stress og eventuelle uromomenter. Man kan gi tispa byggsuppe eller hønsesuppe tilsatt glukose (druesukker) 50g per liter, og eventuelt også kalsium, 20g kalsiumfosfat eller kalsiumlaktat per liter. Man kan gå en liten tur med tispa, eventuelt løpe litt eller ta en liten biltur. Hvis det allerede har kommet noen valper skal disse ligge igjen i valpekassen. Da vil tispas egen hormonproduksjon øke kraftig og stimulere kraftigere veer. La også valpene får suge på juret, eventuelt masser juret forsiktig. Dette stimulerer også en kraftigere frigjøring av hormoner fra tispa. Ofte må svake veer behandles av dyrlege, ved å gi oxytocin og kalsium intravenøst.
Keisersnitt
Dersom valpene ikke kommer seg ut den naturlige veien må de taes ut med keisersnitt. Et keisersnitt er et bukinngrep med de risikoer det innebærer, men det viser seg som regel å være en ukomplisert affære. Ofte vil et keisersnitt finne sted utenfor ordinær arbeidstid og det er meget mulig dyrlegen vil trenge din assistanse under operasjonen. Hvis du selv vet at du ikke vil takle dette bør du alliere deg med en person du kjenner som kan tenke seg å hjelpe deg med dette dersom det skulle bli aktuelt å ta et keisersnitt. Dyrlegen vil være opptatt med operasjonen og det trengs absolutt minst en ekstra person for å kunne ta seg av de nyfødte valpene.
De nyfødte valpene bør vies stor oppmerksomhet. De har gått glipp av den naturlige opplevelsen det er å bli født, dvs. å bli presset gjennom en trang fødselskanal med et relativt kraftig trykk over hjerte– og lungeområde. Derfor må den nyfødte masseres kraftig, ristes i nakkeskinnet og eventuelt ristes i store bevegelser fra bak hodet og frem (dyrlegen vil vise deg dette) for å få lungene i gang. Bruk eventuelt munn–til–munn-metoden. De nyfødte må også holdes rene og varme. Det beste er en eske med en varmeflaske i og dekk dem med et teppe, etter å ha tørket godt av de med et håndkle. Valpene er ikke avhengige av å få melk de første timene (men ikke lengre enn 2-3 timer), men de kan allikevel oftest legges inn til tispa så snart hun er ferdig sydd sammen igjen.
Etter et keisersnitt er det viktig å fôre tispa med et fôr med lett omsettelig energi. Operasjonssåret må holdes rent og tørt. Kjertlene er jo gjerne store og vil legge seg over såret og gjøre det fuktig. Rengjør såret med antiseptisk middel og litt barnepudder. Ikke bruk så mye pudder at de nyfødte puster det i seg. Såret kan også tørkes med en hårføner et par ganger om dagen. Man anbefaler ikke bruk av halskrage for den vil hindre tispa i å ta seg av ungene ordentlig. Enkelte tisper kan bli lettere frustrerte av å våkne opp og finne en hel ungeskokk… En sjelden gang vil de ikke ha noe med de nyfødte å gjøre. Det viktigste da er at eieren er til stede og opptrer rolig ved å snakke beroligende til henne og oppmuntre henne til å ta kontakt med valpene. Vær tålmodig. En sjelden gang kan det være aktuelt å benytte beroligende middel.
En tispe som har blitt forløst med keisersnitt to ganger bør man ikke lengre avle på, da det ikke er å anbefale å utføre keisersnitt mer enn to ganger på en tispe. Dette av hensyn til risikoen for sammenvoksninger i bukhulen etter en slik operasjon.
Mulige komplikasjoner etter valpingen
• Melkekrampe
• Jurbetennelse
• For liten melkeproduksjon
Fôring av diegivende tispe
Tispa trenger et fôr av god kvalitet dvs. at det har høy fordøyelighet, god smakelighet og er relativt konsentrert med proteiner og energi. Bruk et energirikt fôr for å unngå vekttap. Fôr gjerne på sengen de første dagene, slik at tispa ikke behøver å gå fra valpene. Ved topp laktasjon (uke 2- 3 etter valping) er behovet ¼ av vedlikeholdsbehovet per valp. Gi tispa mange små måltider eller eventuelt fri tilgang. Reduser fôrmengden gradvis etter 4.- 5. uke, og gå over til et mindre konsentrert fôr. Gi hele tiden fri tilgang på friskt vann. Tispa skal være i normalt hold under hele dieperioden.
Spør oss gjerne hvis du trenger råd eller veiledning om drektighet og valping. Vi hjelper deg gjerne.