Tannhelse hund

Valpen bør tidlig tilvennes til å få munnhulen undersøkt. Denne treningen bør foregå i valpens pregningsperiode, og foretas av flere personer; generalisering. Gjør dette til en hyggelig opplevelse for valpen. Gå forsiktig og gradvis frem, belønn gjerne med godbiter. Uten denne treningen vil valpen senere i livet ofte motsette seg en slik undersøkelse, fordi denne type håndtering vil oppfattes som truende. Det er viktig både for eier, veterinær og dommer å ha mulighet til å undersøke om tannfelling går greit, se etter tannstein, brudd eller eventuelle fremmedlegemer.

 

Anatomi

Melketennene begynner å bryte frem ved 2-3 ukers alder, og utgjør et fullstendig tannsett ved 8 uker. Dette er avhengig av rase, kjønn og når på året valpen er født. Valper født om våren får ofte tidligere tenner enn de som er født om høsten, tisper er som regel tidligere ute enn hanner, og store raser er tidligere enn de små. Det finnes selvsagt unntak fra dette.

I=inciciv (fortann)

C=canin (hjørnetann)

PM=premolar (fremre jeksler)

M=molar (bakre jeksler)

Hundens normalbitt er saksebitt, der fortennene i overkjeven sitter rett foran fortennene i underkjeven. Begge rekker med fortenner er i kontakt med hverande.

Hundens tannformel I
C
PM
Totalt
Melketenner overkjeve 3 1 3 = 28
Melketenner underkjeve 3 1 3  

Tannfellingen skjer i alderen 3-7 mnd

Permanente tenner I
C
PM
 M Totalt
Melketenner overkjeve 3 1 4 2 = 42
Melketenner underkjeve 3 1 4 3  

 

 

Vanlige lidelser i munnhulen

Tilbakeholdte melketenner

Tilstanden er vanlig hos miniatyrraser, og angår gjerne fortenner og hjørnetenner. Når melketennene ikke felles til normal tid, skyldes dette en enzymatisk prosess. At melketennene blir stående for lenge kan forårsake feilstilling av permanente tenner, og gi tannkjøttbetennelse. Når to ulike typer tenner har samme plass samtidlig, vil den permanente tannens festefibre reduseres med inntil 25%, noe som kan gi tidlig tannløsning. Derfor anbefaler vi at melketenner trekkes hvis de er tilstede når den permanente tennene bryter frem.

 

Tannmangel

En, flere eller alle tenner kan mangle. Det vanligste er at enkelte tenner mangler, ofte hos brachiocephale raser (raser med kort snute).

 

Overtallige tenner

Når antallet permanente tenner er flere enn 42. Forekomsten varierer med ulike raser. Overtallige tenner anbefales trukket, for å unngå plassforstyrrelser i munnhulen.

 

Rotasjon

Mest vanlig hos brachiocephale raser. Her vil tannen være vridd i forhold til kjeven. Medfører lite problemer for hunden, så dette behandles ikke.

 

Medfødt tannfeil, eller skade

Kan skyldes sykdom/infeksjon i fosterstadiet (for eksempel valpesyke), medikamenter og genetiske eller systemiske lidelser.

 

 

Diverse bittfeil

Omvendt saksebitt

Fortennene i underkjeven sitter foran fortennene i overkjeven, og tennene har kontakt med hverandre.

 

Tangbitt

Fortennene i over og underkjeve står rett overfor hverandre. Dette er mer uheldig enn omvendt saksebitt, fordi tennene er mer utsatt for slitasje.

 
Underbitt

Vanligst hos brachiocephale raser. Det er vanskelig å vite om underbitt er genetisk betinget, eller om det er et resultat av manglende synkronisering av over og underkjevens lengdevekst. Det anbefales å trekke hjørnetenner og eventuelt fortenner når valpen er ca. 8 uker, for at kjeveveksten kan fortsette uhindret. Da får den kortere kjevegrenen tid til å vokse før de permanente tennene bryter ut. Når underbittet ikke er genetisk betinget, vil bittet i 50% av tilfellene normaliseres. Hvis hunden får underbitt etter tannskiftet, betraktes det som et genetisk problem.

 

Skjevt bitt

Ulik vekst av de to kjevegrenene i underkjeven. Bittfeil hos hund kan skyldes flere faktorer: medfødte misdannelser, tilbakeholdte melketenner, andre arvelige faktorer og skade. Hundens bitt bør ikke anslås før ved ett års alder, spesielt gjelder dette for de store rasene som utvikles sent. Enkelte ønsker å benytte tannregulering for å korrigere bitt og tannfeil. Dette kan kamuflere arvelige feil og anbefales derfor ikke, bortsett fra i de tilfeller der hunden er betydelig plaget av bittfeilen.

 

Tannstein

Tannstein begynner med at plaque (bakteriebelegg) tar opp kalsiumfosfater. Dette utvikler seg til tannstein som vil ta opp enda mer plaque, og det vil igjen utvikles til periodontitt (tannløsning).

Når mengden av plaque økes, endrer munnens bakteriesammensetning seg. Det blir flere anaerobe bakterier (bakterier som vokser uten oksygen). Når tannstein dekker mye av tannen, og da spesielt i overgang

tann – tannkjøtt, vil det dannes lommer i tannkjøttet med stor bakterievekst. Hvis tannstein ikke fjernes på et tidlig stadium, kan det ende med at tannen må trekkes fordi tannhalsene blottlegges, og tannen blir løs. Små hunderaser er ofte mer utsatt for tannløsning enn store. Problemet blir gjerne verre jo eldre hunden blir. Forebyggende behandling er tannpuss hver dag, og det bør man begynne tidlig å tilvenne i valpestadiet. Fôring med fiberrikt fôr, eller eget tannfôr er også å anbefale, dette får man kjøpt på dyreklinikk. Tilvenn hunden undersøkelse i munnhulen, slik kan man oppdage tannstein på et tidlig stadium. Store, rå storfe/elgknokler kan gis forebyggende til hunder som tåler å spise bein, og ikke får mageproblemer. Alternativer er andre harde tyggebein basert på grønnsaker (feks Whimzees) eller dyrehud. En hund bør gnage aktivt på bein minst 30 minutter daglig. På dyreklinikken fjernes tannstein med scaler under narkose, deretter poleres tennene.

 
Hull i tennene (caries)

Dette er ikke så vanlig hos hunder, ca. 5 % hos hunder, hos mennesker 70 %. Dette gjelder såklart dersom hunden ikke får veldig mye søtsaker. Hunder har et høyere PH nivå i munnen, PH 7,5, i forhold til mennesker som har PH 6,5. Dette gjør at hunder har en annen bakterieflora som gjør dem mindre utsatt for hull i tennene.

 

Slitasjeskader

Forårsakes av biting på harde gjenstander, for eksempel enkelte leker, bur eller stein. Kan også komme som følge av skjev tannstilling.

 

Bruddskader

Brudd bør alltid sjekkes av veterinær. Spesielt alvorlig er brudd på tennene til unghunder, der rotkanalen er svært vid. Da vil et substanstap på 2 millimeter eller mer, gjøre at rotkanalen åpnes, og nerven (pulpa) blottlegges. Det vil bli infeksjon i tannen, og hunden får betydelige smerter. Behandling av slik skade er enten rotfylling eller trekking.

Her ser man endringer av nerven (pulpa) og dentin på en hjørnetann (canin) hos hund fra 7 mnd til 3,5 år
Infeksjon i munnhulen

Kan ha årsak i tannstein, tannbrudd, fremmedlegeme for eksempel pinne, og systemiske lidelser for eksempel uremi, diabetes, svulster, immunologiske sykdommer. Når det er brudd i rovtanna (premolar nr 4)

vil det etterhvert sees hevelse, eventuelt med oppbrudd under hundens øye.

 

Ganespalte/hareskår

Dette er en medfødt arvelig lidelse, der gane/leppe er spaltet. Dette medfører at valpen får problemer med å suge melk. Slike valper blir ofte avlivet.

 

Svulster

Man finner flere typer svulster i munnen. Gingival hyperplasi (godartet hevelse i tannkjøttet) er en arvelig tilstand hos hunder av rasen Boxer. Dette kan som oftest fjernes kirurgisk.

 

 

Hvordan viser hunder smerte?

Hunden er et flokkdyr, og vil derfor ikke avsløre smerte og svakhet i frykt for å bli utstøtt. Den har derfor ofte svært vondt før den begynner å vise symptomer (her finnes det unntak).

 

Hva kan man som hundeeier se etter?
Slikking og smatting
Stryking med labben på snuten
Uvilje til å gape
Tygger kun på èn side
Økt aggressivitet mot andre hunder
Vil være i fred, angrep er beste forsvar
Nedsatt matlyst/tygging på bein

Du kan også undersøke om tenner eller tannkjøtt har fargeforandringer, eller om det er noe hevelser i området. Dårlig ånde kan være en varsel om at noe er galt.

LYKKE TIL MED TANNSJEKKEN!

 

Litteratur og bilder hentet fra: Hund, avl og helse (Smådyrpraktiserende veterinærers forening) Small Animal Dentistry (Harvey, Emily)