Marsvin
Marsvin er en av de gnagerne som egner seg best som kjæledyr. De elsker som regel kos, knytter ofte tette bånd til eierne sine og er ganske enkle å temme.
Når det er sagt kan marsvin være litt krevende å ha med å gjøre da de trenger at du setter deg godt inn i artens behov. Blant annet er det snakk om et ganske spesielt kosthold, stort areal å boltre seg på og at man holder flere marsvin sammen. Deisse er ikke solitære dyr.
Generell info
Marsvin er rolige, imøtekommende, biter sjelden og egner seg derfor godt i møte med barn. Det er ikke alltid slik at barn egner seg i møte med marsvin. Marsvin tåler ikke å falle ned eller bli holdt for hardt. De blir også fort stresset da de er naturlige byttedyr. Små barn og marsvin bør derfor ikke være alene sammen. Barn bør ikke ha ansvar for et marsvin alene, og selv om det kan stilles krav til at en ung marsvineier skal hjelpe til, er det en voksen som må sørge for at marsvinet får sitt daglige stell.
Marsvin har en levetid på 4-8 år, men normalt rundt 5 år. De er svært sosiale dyr og bør derfor ikke holdes alene. Det er anbefalt å holde minst to marsvin sammen, men en større flokk fungerer oftest veldig fint hvis alle individer går godt sammen. Husk at ukastrerte marsvin vil formere seg hurtig hvis de holdes sammen med det motsatte kjønn.
Vi anbefaler ikke at kaniner og marsvin går sammen, da det vil kunne føre til stress, sykdom og skader mm. De har ikke samme ernæringsbehov, kommunikasjon eller kjønnsdrift. De fleste kaniner bærer også bakterien Bordtella. Den vil ikke fremkalle sykdom hos kaninen, men den er sykdomsfremkallende for marsvin. Denne bakterien angriper de øvre og nedre luftveiene.
Kastrering
To marsvin går som regel helt fint sammen til de kommer i puberteten, da er det best å kastrere. Ukastrerte hannmarsvin kan slåss ofte, og to hunnmarsvin kan bli sære og ha problemer med å akseptere hverandre, spesielt i fasene de har løpetid. Hanner kommer i puberteten når de er rundt 9-10 uker gamle og hunner når de er 6 uker gamle. Hunnene går drektige 59-72 dager (større kull gir kortere drektighet). Kastrering av hanner anbefales, spesielt hvis de skal bo sammen med hunner eller i en flokk. Etter kastrasjon bør marsvinet få et håndkle eller et fleecepledd som underlag i buret i 3-4 dager for å beskytte såret mot infeksjon. Marsvin skal ALDRI fastes før en operasjon.
Ernæring
I naturen spiser marsvin gress, urter, bark, grener og blader. Tilgang på korn har de først på høsten, kort tid før vinteren, hvor de trenger ekstra fettreserver. I dag får marsvin fôr fra oss, og trenger ingen fettreserve, noe vi bør tenke på når vi fôrer marsvinet. Mange marsvin som holdes som kjæledyr blir ofte overvektige.
Det viktigste på menyen er HØY. Ca. 80 % av alt marsvinet spiser skal være høy. Høy inneholder mange vitaminer og mineraler, og marsvinet får nesten alle næringsstoffer den trenger fra høy. Høy er bra for fordøyelsen da det har mye fiber, og ikke minst for tennene. Marsvin trenger ikke mineralsteiner å gnage på, heller ikke for å dekke mineralbehovet sitt. Tennene vokser hele livet, og må slipes naturlig mot hverandre mens marsvinet tygger på høy eller greiner.
Grener fra eple- og pæretrær og rips/solbærbusker er viktig for å slipe tennene, og sørger for litt variasjon i kosten.
Det finnes i dag ferdigblandinger til marsvin som er basert på høy og er fiberrike. Disse liker marsvinene godt og er enkelt å bruke som fôr. Vær oppmerksom på at marsvinet ikke tygger så mye på disse pelletsene som ved vanlig høy, noe som kan føre til tannproblemer og den kan også bli overvektig. Melasse, sukker og honning blir noen ganger brukt som ‘lim’ i pelletsene, noe som heller ikke er bra for fordøyelsen. Sørg derfor for å gi en pelletsblanding som er av god kvalitet, men la andre ting, og spesielt HØY, være hovedkosten. Vi anbefaler Oxbow, Burgess Excel, Supreme Science Selective eller Beaphar Nature. Daglig pelletsmengde er ca. ½ dl eller 3-4ss per individ.
Marsvin MÅ ha C-vitamin supplementering (ca. 10-40mg/kg/dag) da de ikke kan produsere dette selv. Noen typer pellets er tilsatt dette, men et supplement er likevel anbefalt.
Gress og annet grønt, eks. løvetann må tilvennes og være friskt og rent. Tørkede og ferske urter kan gis i små mengder daglig.
Grønnsaker skal gis daglig og frukt gis som godbiter innimellom. Et bra utgangspunkt kan være 50 gram grønnsaker pr marsvin pr dag. Grønnsaker med mye C-vitamin de spise kan være kål, rød paprika, fennikel og blomkål. Dette kan de få hver dag. Brokkoli, grønnkål og persille innholder også mye C-vitamin. Men bør gis i begrenset mengde da de også inneholder en del kalsium. Noe som kan gi urinstein. Mørkegrønn type salat kan også gis daglig.
Marsvin spiser også gjerne gulrøtter, selleri, frisk spinat, epler (uten kjerner), jordbær og agurk, men bør kun gis i små mengder, da disse inneholder mye vann og sukker og kan gi diaré.
Marsvin skal IKKE spise poteter, alle former for løk, rabarbra, avokado, tomatblader og stilk, da dette kan være giftig for dem. De skal heller ikke ha mineralstein som nevnt ovenfor eller saltstein. Det kan gi urinstein. Ellers skal de ikke ha mat som er beregnet på mennesker som brød, knekkebrød osv.
Norsk Marsvinklubb har en fin liste over grønnsaker og vekster som er velegnet for marsvin. Denne kan du finne her.
Bomiljø
Marsvin trenger relativt mye plass til å løpe på (de fleste klarer ikke å hoppe eller klatre), og liker derfor ramper som de enkelt kan gå på, men et stort område på samme plan er anbefalt. De er også naturlige byttedyr og trenger derfor godt med gjemmesteder for å føle seg trygge.
Marsvin har behov for å både kunne utforske og mosjonere i buret sitt, i tillegg til mye tid utenfor buret. 120×60 cm, er derfor en god regel på minimumsstørrelse på et bur. Det er også fullt mulig å bygge bur selv! Det er mange som for eksempel bruker store valpegårder med voksduk og pledd som underlag.
For plassering av buret, anbefaler vi å velge et lyst trekkfritt rom med en stabil temperatur på ca. 20 grader, vekk fra direkte sollys og mye støy, men gjerne der hvor du oppholder deg.
De treger også aktivisering og hjernetrim slik som andre husdyr for å trives. Leker kan lages av usprøytede, rene greiner, strimlet papir, presset høy, pappesker, ubehandlede papirposer, tomme doruller ol. Høy er mat, lek, miljøberikning og helt nødvendig for marsvinets trivsel. Dette skal de ha tilgang på hele døgnet.
Marsvin vokaliserer mye. Dette er viktig å vite før anskaffelse, da noen går lei av alle lydene de lager. Dette er normalt og er bare måten de kommuniserer på. Ofte snakker de mye rundt foringstid.
De skal alltid ha tilgang på friskt vann og ha et rent, mykt underlag å gå på.
Som dyrleger ser vi noen ganger at marsvin blir kjøpt impulsivt uten at man egentlig har planlagt så mye i forveien.
Her er noen kritiske spørsmål vi vil at du skal tenke over ved kjøp av marsvin
Et marsvin kan bli opptil 8 år gammelt, vil du ta deg av den i så lang tid?
Er alle i familien enige om å ta seg av det nye husdyret?
Er noen i familien allergiske?
Hvem tar seg av marsvinet når dere er på ferie/borte?
Noen marsvin gnager på møbler hvis de får muligheten – er dette et problem for dere?
Et marsvin bør undersøkes årlig av dyrlege – blir marsvinet sykt kan kostnadene fort overstige kjøpesummen.
Marsvin trenger mye plass – et dyr trenger ca. 2m² burplass – har du dette?
Les mer på mattilsynets nettside under hold av marsvin.
Vi anbefaler også nettsiden til Norsk Marsvinklubb for mer informasjon rundt hold av marsvin.
Spør oss gjerne hvis du trenger råd eller veiledning om hold av marsvin. Vi hjelper deg gjerne.